Bruk av karbidforinger

Tungsten stålbøssinger brukes hovedsakelig til stempling og strekking.

Hovedfunksjonen er: bøssinger er en type komponent som beskytter utstyr. Bruk av foringer kan effektivt redusere slitasjen mellom stempelet eller lageret og utstyret, og oppnå en styreeffekt.

Når det gjelder stansedyser, er wolframstålforinger mye brukt fordi de er slitesterke, har god finish og ikke trenger å skiftes ofte, og dermed oppnår en høyere utnyttelsesgrad av utstyr og personell.

Når det gjelder strekking, brukes karbidbøsninger hovedsakelig til strekking av enkelte deler av kobber og rustfritt stål. Fordi bruksfrekvensen er for høy, er det lett å varme opp og produsere slitebøssinger, noe som fører til at stansenålen går ut av posisjon, produktets dimensjonsfeil og produktets utseende er dårlig.

Med økningen i oljeproduksjonen har mengden olje på den grunne overflaten gått ned. For å sikre bruken av olje utvikler man seg gradvis mot store dype brønner og storvinklede brønner, men vanskeligheten med oljeproduksjon øker gradvis. Derfor kreves det at delene for oljeproduksjon har god slitestyrke, korrosjonsmotstand eller slagfasthet.

Som en slitebestandig del i oljemaskineribrønner har sementerte karbidforinger høy hardhet, god slitestyrke, høy finish og andre egenskaper. De har blitt brukt mer og mer utbredt i det moderne samfunnet for å møte behovene til daglig bruk og spesiell ytelse. Noen selskaper bruker sprøytesveiseteknologi for å forbedre holdbarheten og levetiden til sementerte karbidforinger.

Hardheten til hardmetallforinger kan nå HRA92 eller høyere, og slitestyrken er bedre, noe som kan oppfylle brukskravene til oljemaskinindustrien, men hardmetallforinger må slipes for å sikre størrelseskravene og nøyaktighetskravene til tegningene .